Det startet med en impulsiv handling rundt bordet en kveld
- 4. aug.
- 2 min lesing
For 15 år siden fødte jeg en gutt som jeg ønsket å delta på babysvømming med. Det fantes ikke tilbud i området (uten at jeg måtte kjøre langt med han). Jeg satt og drodlet med mannen min over kjøkkenbordet. Han spurte om ikke dette var noe jeg kunne tenke meg å starte med selv..Jeg trodde han tullet- noe han ikke gjorde-. Med noen tastetrykk var jeg påmeldt instruktørutdanningen i baby- og småbarnsvømming i regi av Norges Livredningsselskap. Min relativt nyfødte sønn og jeg reiste innover til Oslo for å starte på utdanningen, en stor takk til mine svigerforeldre som tok vare på han og kjørte han til og fra mellom amming og andre behov han hadde.
Jeg spurte noen venner med barn om de ville være med og danne praksisgruppen min i Torpa – en liten gruppe på 6 deltakere. Det var gøy, spennende og langt utenfor komfortsonen min, men tilbakemeldingene var gode, så jeg tenkte: Jeg prøver å holde noen kurs, så ser jeg.
Jeg trodde dette skulle bli en kortvarig affære, men det ene tok det andre og etter noen kurs etablerte jeg enkeltmannsforetaket Tåje Svøm. Ettersom årene gikk og barna ble større ble det også naturlig å utvide fra babysvømming til småbarn og større barn. Dette er hovedkursene mine, men jeg har også hatt grupper for voksne, gravide og flyktninger- disse settes opp etter forespørsler.
I bunn av alt jeg gjør ligger trygghet og omsorg. Jeg har grunnutdannelse som sykepleier, og vi er fosterhjem. Det har gitt meg verdifull erfaring med å møte barn og familier med ulike behov, og med å skape ro, forutsigbarhet og tillit – også når noe er nytt eller litt skummelt.
Og nå, 15 år etter, kan jeg med glede si at den spontane handlingen ble starten på det som i dag er jobben min utenfor huset.
Jeg blir aldri lei av å se forundringen og nysgjerrigheten mange av barna viser når de kommer inn i bassengområdet – som etter hvert går over til gjenkjennelse og trygghet. Og jeg ser foreldrene senke skuldrene, litt etter litt. Plasking, smil, sang, innimellom litt gråt – mestring, progresjon og kvalitetstid.
Jeg hadde ikke fått til dette uten dere. Tusen takk for tilliten dere viser meg.